Merking av reklame i sosiale medier: regler og sjekkliste
Soverommet
Produktet kom gratis. Innlegget er reklame.
Hun står foran telefonen på stativet med en hudkrem i hånden. Pakken kom i posten uten at hun ba om den, med et kort som håpet hun ville «dele sin ærlige mening». Ingen kontrakt, ingen penger. Hun mener hvert ord hun sier om kremen. Det spiller ingen rolle. Hun fikk en fordel, og da er innlegget reklame.
Øverst i innlegget
Ett ord, før alt annet
Telefonen i hånden viser innlegget slik følgerne ser det: bildet, og øverst i teksten et lite, uthevet felt. Der står det «Reklame». Ikke «sponset», ikke «i samarbeid med», ikke gjemt bak «se mer». Den som scroller forbi på et halvt sekund skal vite hva dette er før hen har lest en eneste setning.
Veilederen
Oppdatert 18. mai 2026
En rådgiver og en butikkeier sitter med utskriften av Forbrukertilsynets veileder mellom seg. Hun peker på avsnittet om ansvar: det er annonsøren som har hovedansvaret, ikke bare den som poster. Fra 1. mai 2026 gjelder kravene også youtubere. Denne guiden går gjennom hva veilederen krever, plattform for plattform.
Reklame i sosiale medier skal merkes «reklame» eller «annonse» først i innlegget, også når du bare fikk produktet gratis. Her er reglene og sjekklista.
Denne guiden er skrevet for deg som lager innhold eller kjøper det: når er noe reklame, hvilke ord holder, hvor skal merkingen stå på hver plattform, og hva risikerer du? Innholdet følger Forbrukertilsynets veileder for merking av reklame i sosiale medier, sist oppdatert 18. mai 2026, og lovtekstene den bygger på. Alle kildene står nederst.
Er dette reklame?
Reklame er alt som kan fremme salget av en vare eller tjeneste, og som du får betalt eller en annen fordel for å omtale eller vise fram. Fordelen trenger ikke være penger.
Betalt samarbeid
Penger, honorar, provisjon, rabattkoder, gratis produkter, opphold eller behandlinger. Det spiller ingen rolle om du mener det du sier, eller om annonsøren ikke har styrt utformingen. Får du en fordel, er det reklame.
Gaver uten avtale
Får du tilsendt produkter du ikke har bedt om, og det ligger en underliggende forventning om at du viser dem fram, kan det også være reklame. Viser du produktet tydelig i innlegg eller story, skal det merkes.
Din egen markedsføring
Egne kurs, produkter, tjenester og bøker skal alltid merkes, også når det er ditt eget navn på det. Det samme gjelder affiliate-lenker der du tjener provisjon på klikk eller salg.
Konkurranser og giveaways
Deler du ut premier fra en annonsør, er innlegget reklame for annonsøren. Ordet «konkurranse» står på Forbrukertilsynets liste over ord som ikke holder som merking. Skriv «reklame» i tillegg.
Hovedregelen: reklame skal se ut som reklame
Kravet følger av markedsføringsloven § 8: en markedsføringspraksis er villedende dersom den ikke tydelig opplyser om at den har et kommersielt formål, med mindre det allerede går klart fram av sammenhengen. I tillegg krever ehandelsloven § 9 at det går tydelig fram hvem markedsføringen skjer på vegne av.
To ting må altså være oppfylt:
- Mottakeren skal umiddelbart forstå at dette er reklame, før hen leser eller ser selve innholdet.
- Det skal være klart hvem annonsøren er.
Er du i tvil om noe er reklame, er svaret nesten alltid ja. Å merke koster deg ingenting. Å la være kan koste svært mye.
Test selv: vis innlegget til noen i et halvt sekund og ta det bort. Spør: «Var det reklame, og for hvem?» Får du ikke to riktige svar, er merkingen for svak.
Ordene som holder, og de som ikke gjør det
Bruk disse:
- «Reklame», alltid tilstrekkelig.
- «Annonse», alltid tilstrekkelig.
- «Annonselenke» eller «Reklamelenke» for affiliate-lenker.
Ikke bruk disse alene:
- «sponset» / «sponsored»
- «i samarbeid med» / «samarbeid»
- «gifted» eller «gave»
- «ambassadør»
- «invitert»
- «anbefaling for»
- «konkurranse»
- «affiliatelenke»
- «ad» eller «adlinks»
Forbrukertilsynet anbefaler ikke disse fordi de er tvetydige: de forteller ikke tydelig nok at innlegget er reklame. Du kan gjerne skrive «i samarbeid med X» i tillegg, men da må ordet «reklame» eller «annonse» stå der også.
Språkregelen: er innholdet på norsk, skal merkingen være på norsk. Er innholdet på engelsk, kan du bruke «advertisement» eller «advertising», men aldri forkortelsen «ad», som tilsynet kaller lett å overse.
Test selv: søk i de siste tjue innleggene dine etter «samarbeid», «sponset» og «gifted». Hvert treff uten «reklame» eller «annonse» ved siden av er et innlegg som bør rettes.
Hvor merkingen skal stå, plattform for plattform
Grunnregelen er den samme overalt: merkingen skal være i blikkfanget med en gang innholdet vises. Den skal aldri kreve at noen scroller, trykker «se mer» eller leter.
- Instagram og Facebook, vanlig innlegg: merkingen først i teksten, før «se mer»-brekket. Ikke bakerst, ikke gjemt i en hashtag-sky.
- Stories: hver enkelt story må merkes, ikke bare den første. Veilederen sier at alle innleggene som er del av storien tydelig skal framstå som reklame. En story vises i noen få sekunder, så teksten må være stor nok, ha god kontrast, og ikke ligge bak brukernavn, knapper eller helt i kanten.
- Reels, TikTok og annen video: tekst i beskrivelsen er sjelden nok, fordi blikket er på videoen. Tilsynet skriver at hovedteksten i videoene er lett å overse, og anbefaler å merke selve videoen med «annonse» eller «reklame». La merket ligge lenge nok til at det faktisk leses.
- YouTube: fra 1. mai 2026 omfattes youtubere av veilederen. Merk i selve videoen, ikke bare i beskrivelsesfeltet som må klikkes opp.
- Blogg og nettside: merk hele innlegget som reklame eller annonse i starten, og merk i tillegg hver enkelt annonselenke i teksten.
- Nyhetsbrev og podkast: samme prinsipp. Reklamen skal identifiseres som reklame der og da, ikke i en fotnote.
Typiske plasseringer som ikke holder: bakerst i teksten, i bitte liten skrift, i en farge som glir inn i bakgrunnen, helt i kanten av bildet, eller gjemt bak brukernavn og andre grensesnittelementer.
Test selv: åpne den siste storyen din på en telefon, ikke på PC. Dekker brukernavnet, svarfeltet eller musikkmerket noe av merkingen? Da må den flyttes.
«Betalt partnerskap» er ikke nok alene
Instagrams innebygde «Betalt partnerskap»-verktøy holder ikke i seg selv. Forbrukertilsynet skriver at det ikke tydeliggjør på en god måte at innlegget er reklame: ordet «partnerskap» sier ikke tydelig at dette er reklame, og etiketten er liten og lett å overse, særlig i stories.
Bruker du verktøyet, er det fint, men skriv «reklame» eller «annonse» i innlegget i tillegg. Har innlegget flere annonsører, holder det å merke innlegget som reklame én gang, men alle sponsede produkter eller tjenester, også fra eget merke, må angis med annonsørnavn.
Følger barn og unge deg? Da er reglene strengere
Markedsføringsloven har et eget kapittel om beskyttelse av barn, og Forbrukertilsynet skriver at reglene skal tolkes strengere når reklame er rettet mot barn. Har du mange unge følgere, må du regne med at det gjelder deg, uavhengig av hvem du mener å snakke til.
- Ingen direkte kjøpsoppfordringer til barn («kom og kjøp», «løp og kjøp»). Det er forbudt etter § 20 andre ledd.
- Ikke oppfordre barn til å mase på foreldrene om å kjøpe.
- Ikke bland reklame og underholdning slik at et barn ikke skjønner hva som er hva.
- Forbrukertilsynet anbefaler ikke at annonsører bruker influensere under 18 år i markedsføring.
- Enkelte produkter skal aldri markedsføres mot barn og unge: slankeprodukter, forbrukslån og kosmetiske inngrep.
Test selv: åpne aldersfordelingen i innsikten for kontoen din. Er en merkbar andel under 18, gjelder den strengere tolkningen for alt du legger ut, ikke bare for det du mener er «for barn».
Retusjert reklame: en egen merkeplikt
Norge har i tillegg et krav om merking av retusjert reklame: markedsføringsloven § 2 andre ledd med egen forskrift, i kraft 1. juli 2022 for reklame publisert fra og med den datoen. Har du endret en kropp i et reklamebilde, skal bildet merkes med et standardisert merke, i tillegg til den vanlige reklamemerkingen.
Dette regnes som retusjering av kropp: endret fasong (smalere kjeve, høyere kinnben, mindre nese, slankere midje eller lår), endret størrelse (forstørrede lepper, muskler, bryster eller øyne, eller forminskede kroppsdeler) og endret hud (glattet hud, fjernede rynker, kviser eller arr, endret hudtone).
Slik gjør du det: merket lastes ned hos Forbrukertilsynet, eller legges på automatisk i tjenesten deres. Det skal dekke omtrent 7 % av bildeflaten, ligge i øvre venstre hjørne (under eventuelle brukernavn og filtre), ha god kontrast mot bakgrunnen, og bli stående gjennom hele videoen. Både annonsøren og den som utformer reklamen har ansvaret, også når du markedsfører deg selv.
Dette utløser ikke merkeplikt: sminke, styling og lys før bildet tas, fargeendring på hår, tenner eller øyne så lenge fasong og størrelse er uendret, generell justering av lys og kontrast, fjerning av ting som ikke er kropp (matrester, rusk), og åpenbar parodi med overdrevne, tydelig urealistiske endringer.
Test selv: legg originalbildet og det redigerte ved siden av hverandre. Er en kroppsdel endret i fasong, størrelse eller hud? Da skal merket på.
Tre bransjer med egne, strengere regler
Merkingen er bare det generelle kravet. For noen produkter finnes det egne forbud som gjelder i tillegg, og som ikke løses med et «reklame»-stempel:
- Alkohol: alkoholloven § 9-2 forbyr alkoholreklame, og forbudet er medienøytralt. Det gjelder også innlegg og stories. Håndheves av Helsedirektoratet. Som privatperson kan du omtale alkohol, men ikke hvis du får en fordel for det eller framstår å opptre på vegne av bransjen.
- Kosmetiske behandlinger og inngrep: eget regelverk og egen veileder fra Forbrukertilsynet, med blant annet forbud mot markedsføring rettet mot barn under 18 år.
- Legemidler, tobakk og pengespill: egne reklameforbud i særlovgivningen. Er du i tvil, sjekk før du sier ja til samarbeidet.
Hvem har ansvaret, og hva koster et brudd?
Annonsøren har hovedansvaret. Det holder ikke å sende et produkt og håpe på det beste: annonsøren må ha rutiner som sikrer riktig merking, med opplæring av influensere, oppfølging og kontroll, og retting når noe er feil. Ta det inn i avtalen: hvilket ord som skal brukes, hvor det skal stå, og hvem som godkjenner før publisering.
Innholdsskaperen har et medvirkeransvar og kan holdes ansvarlig for å publisere umerket reklame. Ansvaret er delt. Også byråer som legger til rette for skjult reklame kan rammes.
4 %
av årsomsetningen, eller 25 millioner kroner, er maksgrensen for overtredelsesgebyr etter forskriften fra februar 2023. Det høyeste beløpet gjelder.
20 000 kr
per nye innlegg var tvangsmulkten Forbrukertilsynet varslet Sports Nutrition AS i 2019. I 2020 ble det 80 000 kroner for fire umerkede innlegg. Eksempelet står i tilsynets egen veileder.
Forbrukertilsynet kan gi forbud, påbud, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved forsettlige eller uaktsomme brudd (markedsføringsloven §§ 39 til 42). Til sammenligning tar det deg omtrent to sekunder å skrive «Reklame» øverst i innlegget.
Sjekkliste før du trykker publiser
- Har jeg fått penger, produkt, rabatt, opphold eller annen fordel? Da er det reklame.
- Står ordet «Reklame» eller «Annonse», ikke «sponset», «samarbeid» eller «konkurranse»?
- Er merkingen synlig med en gang, uten å trykke «se mer»?
- Er merkingen på samme språk som innholdet?
- Er hver enkelt story merket, ikke bare den første?
- Ligger merkingen på selve videoen i reels, TikTok og YouTube?
- Går det klart fram hvem annonsøren er, med navn på hvert sponset produkt?
- Er hver affiliate-lenke merket for seg?
- Er kroppen retusjert i et reklamebilde? Legg på merket for retusjert reklame.
- Når innholdet barn og unge, eller gjelder det alkohol, kosmetiske inngrep, legemidler eller pengespill? Sjekk særreglene.
Tydelig merking svekker ikke troverdigheten din. Det er den skjulte reklamen som ødelegger tilliten, ikke den merkede.
Kom i gang denne uka
- Gå gjennom de tjue siste innleggene og rett alt som er merket «sponset», «samarbeid» eller ikke merket.
- Lag én setning du alltid starter samarbeidsinnlegg med: «Reklame for [annonsør].»
- Lag en story-mal med «Reklame» i stor, kontrastrik tekst midt i bildet, unna kantene.
- Skriv merkingen inn i avtalen med annonsører eller innholdsskapere: ord, plassering, godkjenning.
- Sjekk aldersfordelingen blant følgerne dine.
- Last ned merket for retusjert reklame fra Forbrukertilsynet og legg det i redigeringsverktøyet.
- Bokmerk veilederen og sjekk oppdateringsdatoen hvert halvår.
Ofte stilte spørsmål
Må jeg merke innlegget hvis jeg fikk produktet gratis, men ikke betalt?+
Ja, et gratis produkt er en fordel på lik linje med penger. Får du tilsendt noe med en underliggende forventning om at du viser det fram, og produktet er synlig i innlegget, skal det merkes.
Hvilke ord kan jeg bruke for å merke reklame?+
«Reklame» eller «Annonse» er alltid tilstrekkelig. For affiliate-lenker kan du bruke «annonselenke» eller «reklamelenke». Forbrukertilsynet anbefaler ikke «sponset», «i samarbeid med», «gifted», «ambassadør», «invitert», «anbefaling for», «konkurranse» og forkortelsen «ad».
Er Instagrams «Betalt partnerskap» nok?+
Nei. Etiketten er liten, lett å overse, og ordet «partnerskap» sier ikke tydelig at innlegget er reklame. Du må skrive «reklame» eller «annonse» i innlegget i tillegg.
Må jeg merke reklame for mine egne produkter?+
Ja. Markedsfører du egne kurs, produkter, bøker eller tjenester, er det reklame, selv om det er ditt eget navn og ansikt. Forbrukertilsynets vurdering er at slike innlegg alltid skal merkes.
Hvor i innlegget skal merkingen stå?+
Først, i blikkfanget, før selve innholdet. Den skal aldri kreve at noen scroller eller trykker «se mer». I stories må hver enkelt story merkes, og i reels, TikTok og YouTube skal merkingen ligge på selve videoen.
Må hver story merkes, eller holder det med den første?+
Hver enkelt story må merkes. En story vises bare noen sekunder, og den som hopper inn midt i serien skal også oppfatte at det er reklame.
Gjelder reglene også youtubere?+
Ja. Fra 1. mai 2026 omfattes youtubere av Forbrukertilsynets veileder for merking av reklame i sosiale medier. Merk i selve videoen, ikke bare i beskrivelsesfeltet.
Hva risikerer jeg hvis jeg ikke merker?+
Forbrukertilsynet kan gi forbud, påbud, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved forsettlige eller uaktsomme brudd. Etter forskriften fra 2023 kan gebyret settes til inntil 4 prosent av årsomsetningen eller 25 millioner kroner, det høyeste av de to. Både annonsør og innholdsskaper kan holdes ansvarlig.
Hvem har ansvaret, annonsøren eller influenseren?+
Annonsøren har hovedansvaret og må ha rutiner med opplæring, oppfølging og kontroll som sikrer at innholdsskapere merker riktig. Innholdsskaperen har et medvirkeransvar og kan også holdes ansvarlig for å publisere umerket reklame.
Når må jeg bruke merket for retusjert reklame?+
Når en kropps fasong, størrelse eller hud er endret i et reklamebilde, for eksempel slankere kropp, glattet hud eller endret ansiktskontur. Merket skal dekke rundt 7 prosent av bildeflaten, ligge i øvre venstre hjørne og bli stående gjennom hele videoen. Kravet gjelder reklame publisert fra 1. juli 2022.
Gjelder reglene også blogg, nyhetsbrev og podkast?+
Ja. Kravet i markedsføringsloven § 8 er medienøytralt. På blogg merker du hele innlegget øverst og hver annonselenke for seg. I nyhetsbrev og podkast skal reklamen identifiseres der den presenteres.
Trenger du hjelp med innhold og markedsføring?
Legg ut oppdraget gratis på Opplink og få tilbud fra innholdsskapere, byråer og markedsførere som kan regelverket. Be om at merking og godkjenning står i avtalen, så får du sammenlignbare tilbud og slipper å rette etterpå.
Kilder
- Forbrukertilsynets veileder for merking av reklame i sosiale medier (oppdatert 18. mai 2026): ordbruk, plassering, stories, video, affiliate, ansvar, og at youtubere omfattes fra 1. mai 2026 https://www.forbrukertilsynet.no/lov-og-rett/veiledninger-og-retningslinjer/someveiledning
- Forbrukertilsynet: regler for reklame i sosiale medier, når noe regnes som reklame https://www.forbrukertilsynet.no/vi-jobber-med/reklame-i-sosiale-medier
- Markedsføringsloven (Lovdata): § 2 andre ledd om retusjert reklame, § 8 om villedende utelatelser, § 20 og kapittel 4 om beskyttelse av barn, §§ 39 til 42 om sanksjoner https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-01-09-2
- Ehandelsloven § 9 (Lovdata): markedsføring skal identifiseres, og det skal gå fram hvem den skjer på vegne av https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-05-23-35
- Forbrukertilsynets veiledning om merking av retusjert reklame: hva som regnes som retusjering, 7 % av bildeflaten, øvre venstre hjørne, i kraft 1. juli 2022 https://www.forbrukertilsynet.no/vi-jobber-med/merking-av-retusjert-reklame/forbrukertilsynets-veiledning-om-merking-av-retusjert-reklame
- Forbrukertilsynets tjeneste for å legge merket for retusjert reklame på bilder https://retusjert.forbrukertilsynet.no/
- Forskrift om utmåling av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr (14. februar 2023) § 3: inntil fire prosent av årsomsetningen eller 25 millioner kroner, det høyeste beløpet gjelder https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2023-02-14-193
- Forbrukertilsynets veileder for markedsføring av kosmetiske behandlinger og produkter i sosiale medier https://www.forbrukertilsynet.no/lov-og-rett/veiledninger-og-retningslinjer/veiledning-om-markedsforing-av-kosmetiske-behandlinger-og-produkter-i-sosiale-medier
- Helsedirektoratet om alkoholloven § 9-2: reklameforbudet er medienøytralt og omfatter sosiale medier https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/alkoholloven/kapittel-9-reklameforbud/-9-2.reklame-for-alkoholholdig-drikk