Bilderettigheter: opphavsrett, bruksrett og eget bilde
Kafeen
Bildene bytter hender. Rettighetene gjør det ikke
Fotografen legger en minnepinne og en utskrift på kafébordet. Kunden har betalt 18 000 kroner for fotograferingen og tror hun nå eier bildene. Det gjør hun ikke. Hun har kjøpt en bruksrett til det som står på arket. Opphavsretten sitter fortsatt på den andre siden av bordet, og den flytter ikke uten avtale.
Avtalen
Fem spørsmål på én side
Hendene signerer en enkelt side ved siden av kameraet: hvilke bilder, hvilke kanaler, hvor lenge, hvilket område, og om fotografen kan vise dem i porteføljen. Det tar ti minutter. Det er de ti minuttene som avgjør om bildene kan brukes i neste års kampanje, eller om noen må ringe og forhandle på nytt.
Firmafesten
Alle på bildet har en rett
Fotografen går rundt i lokalet mens gjestene ser inn i kameraet. Hvert ansikt som kan gjenkjennes, har sin egen rett etter åndsverkloven § 104, og bildet er en personopplysning. Skal noe av dette på nettsiden, må noen ha sagt ja først. Denne guiden viser hvem, hvordan, og hva som skjer når de slutter.
Bilderettigheter kort: betaling gir bruksrett, ikke opphavsrett, og folk på bildet må samtykke. Her er paragrafene og avtalen som hindrer krangel.
«Vi har jo betalt for bildene» er den vanligste misforståelsen i fotobransjen. Å betale for en fotografering gir deg bruksrett til det avtalte formålet, ikke opphavsrett. Denne guiden går gjennom skillet mellom de to, hvor lenge vernet varer, hva som gjelder når det er mennesker på bildet, hva Datatilsynet sier om ansatte og barn, og hvordan du skriver en avtale på én side som holder.
Paragrafene er fra åndsverkloven av 2018 (§ 5, § 11, § 23, § 67 og § 104), og personvernrådene fra Datatilsynets veiledninger om bilder på nett, bilder av ansatte og bilder av barn. Alle kilder står nederst.
Kjenner du deg igjen?
Bildene fra 2023-kampanjen skal brukes igjen
Avtalen sa «nettsiden og sosiale medier». Nå skal de på messevegg og i en annonse. Ingen vet om bruksretten dekker det, og fotografen har byttet nummer.
Hun sluttet i fjor, men står fortsatt på forsiden
Teambildet på nettsiden viser en som ikke jobber hos dere lenger. Hun har bedt om å bli fjernet. Ingen vet hvem som har tilgang til å gjøre det.
Byråbildet ble til logo
Et fint bilde fra et bildebyrå endte som profilbilde og i logoen. Lisensen dekket «redaksjonell bruk». Nå kommer det et krav.
«Jeg fant det på Google»
Markedsføreren trengte et bilde til innlegget, og det lå jo åpent på nettet. Vernet gjelder likevel, og fotografen fant innlegget.
To rettigheter som ofte blandes
Opphavsretten
Oppstår hos den som tar bildet, i det øyeblikket bildet blir til. Den følger fotografen med mindre den uttrykkelig overdras. Åndsverkloven § 67 slår fast at en overdragelse ikke gir mer enn det som faktisk er avtalt.
Bruksretten
Tillatelsen kunden får til å bruke bildene. Den kan avgrenses nærmest fritt: til bestemte kanaler, et bestemt tidsrom, et bestemt geografisk område eller bestemte formål. Den er akkurat så vid som avtalen sier.
Betaler du for en fotografering uten å avtale noe mer, har du normalt kjøpt en bruksrett til det avtalte formålet, ikke retten til å gjøre hva som helst med bildene for alltid. Dette er ikke fotografer som er vanskelige. Det er hovedregelen i loven, og den gjelder også når produktbildene eller filmen er levert og betalt.
Test selv: finn avtalen for bildene på forsiden av nettsiden din. Står det hvilke kanaler og hvor lenge? Finnes det ingen avtale, har du en bruksrett til det formålet dere snakket om da bildene ble bestilt, og ikke mer.
Hvor lenge varer vernet?
Åndsverkloven skiller mellom to nivåer, og legger til en egen frist for den som er avbildet. Tallene er hentet rett fra loven.
70 år
Vernetiden for et fotografisk verk, altså bilder med tilstrekkelig verkshøyde: opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av dødsåret (§ 11).
15 år, minst 50
Vernetiden for et fotografisk bilde uten verkshøyde, altså de fleste vanlige bilder: fotografens levetid og 15 år etter utløpet av dødsåret, men likevel minst 50 år fra utløpet av det året bildet ble laget (§ 23).
15 år etter døden
Så lenge varer retten til eget bilde for den som er avbildet: i den avbildedes levetid og 15 år etter utløpet av dødsåret (§ 104).
13 år
Fra denne alderen skal barn involveres når samtykke til bildepublisering skal gis, ifølge Datatilsynet. Før det er det de foresatte som har ansvaret, men barnet bør alltid spørres først.
I praksis: nesten alle bilder du møter i næringslivet er vernet, uansett hvem som tok dem og hvor du fant dem. «Jeg fant det på nettet» er ikke et rettslig grunnlag. Ukjent fotograf gir ikke fritt spillerom heller: § 23 gir bilder med ukjent fotograf 50 års vern fra året de ble laget.
Retten til eget bilde
Er det en gjenkjennelig person på bildet, gjelder en egen regel i tillegg til opphavsretten. Åndsverkloven § 104 slår fast at et fotografi som avbilder en person, ikke kan gjengis eller vises offentlig uten samtykke fra den avbildede.
Loven har noen unntak, blant annet når avbildningen har aktuell og allmenn interesse, når personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet, og ved bilder av forsamlinger og folketog i friluft. Unntakene er snevrere enn folk tror, og de dekker sjelden markedsføring.
Skal bildet brukes kommersielt, trenger du samtykke. Punktum. Det gjelder også firmafesten: gjestene på bildet i historien over er hver for seg vernet, selv om de så inn i kameraet.
Barn: samtykke innhentes fra foreldre eller foresatte, og barnets eget syn skal tillegges vekt etter alder og modenhet. Datatilsynet sier at barnet alltid bør spørres først, at et nei skal respekteres uten diskusjon, og at barn fra 13 år skal involveres når samtykkeskjema underskrives.
Test selv: tell ansiktene som kan gjenkjennes på bildene på nettsiden din. Har du et ja fra hvert av dem, skriftlig, med formålet nevnt? Det tallet er antallet potensielle krav du sitter med.
Personvern kommer i tillegg
Et bilde av en gjenkjennelig person er også en personopplysning. Det betyr at personvernregelverket gjelder ved siden av åndsverkloven: du trenger et lovlig behandlingsgrunnlag, du skal informere om bruken, og den avbildede har rettigheter, blant annet til å be om at bildet slettes.
For markedsføringsbilder er samtykke det ryddige grunnlaget. Datatilsynet krever at samtykket er frivillig, spesifikt og informert, og at det hentes inn før bildet eller filmen deles. Det kan trekkes tilbake. Derfor bør du notere hva det ble samtykket til, ikke bare at det ble samtykket.
Ansattbilder: Datatilsynet sier at arbeidsgiveren som regel må hente inn samtykke fra de ansatte hvis det skal publiseres portrettbilder av dem på internett eller intranett. Situasjonsbilder fra arrangementer i regi av arbeidsgiver kan legges på intranettet uten samtykke, men ikke hvis arbeidsgiveren har grunn til å tro at de avbildede ikke ønsker det. Arbeidsgiveren må fjerne bildene når en ansatt ber om det. Husk også at et samtykke i et arbeidsforhold kan være problematisk fordi partene ikke er likeverdige. Avklar hva som skjer med bildene når arbeidsforholdet opphører, før det gjør det.
Test selv: åpne «Om oss»-siden. Jobber alle på bildene fortsatt hos dere? Vet den som svarer på e-post, hvordan et bilde fjernes samme dag hvis noen ber om det?
Slik skriver du en avtale som holder
En god fotoavtale svarer på fem spørsmål. Ta dem punktvis, så slipper dere tolkningstvist senere:
- Hva: hvilke bilder, og hvor mange leveres bearbeidet?
- Hvor: hvilke kanaler: nettsted, sosiale medier, trykk, annonser, utendørs?
- Hvor lenge: ubegrenset, eller for eksempel tre år?
- Hvilket område: bare Norge, eller internasjonalt?
- Enerett eller ikke: kan fotografen bruke bildene i egen portefølje, eller selge dem videre?
Avklar også kreditering (etter § 5 har fotografen krav på å bli navngitt slik god skikk tilsier, såfremt det er praktisk mulig), endringer (kan kunden beskjære og retusjere?), råfiler (leveres sjelden, og er et eget forhandlingspunkt) og arkivering (hvor lenge oppbevarer fotografen materialet?).
Test selv: skriv de fem svarene på én side og send den til fotografen før fotograferingen. Får du ett «det må vi snakke om», har du nettopp spart en krangel.
Vanlige feller
- Bilder fra en tidligere kampanje gjenbrukes i en ny. Sjekk om bruksretten dekker det nye formålet.
- Bilder av ansatte som har sluttet ligger igjen på nettsiden i årevis.
- Bilder kjøpt fra et bildebyrå brukes i logo eller som varemerke. Det er nesten alltid utenfor lisensen.
- Skjermdumper og bilder «fra nettet» brukes i innlegg. Vernet gjelder selv om bildet er lett tilgjengelig.
- AI-genererte bilder: rettighetsbildet er uavklart på flere punkter, og treningsdata kan gi opphav til krav. Vær ekstra forsiktig med kommersiell bruk, og sjekk vilkårene til verktøyet du bruker.
Er du i tvil, koster en times rådgivning langt mindre enn å måtte trekke en kampanje.
Fire påstander du kan se bort fra
«Vi har betalt, så vi eier bildene»
Du eier en bruksrett til det som er avtalt. Opphavsretten blir hos fotografen med mindre den uttrykkelig overdras, og § 67 sier at overdragelsen ikke går lenger enn avtalen.
«Det lå åpent på nettet»
Vanlige fotografier er vernet i fotografens levetid og 15 år etter, minst 50 år fra året de ble tatt (§ 23). Tilgjengelighet er ikke tillatelse.
«De så jo inn i kameraet»
Å posere er ikke å samtykke til publisering. § 104 krever samtykke fra den avbildede, og Datatilsynet krever at det hentes inn før deling og kan trekkes tilbake.
«Ansatte må godta bilder på jobb»
Datatilsynet sier arbeidsgiveren som regel må ha samtykke til portrettbilder på nett og intranett, og må fjerne bildene når den ansatte ber om det. Maktforholdet gjør samtykket ekstra skjørt.
Kort oppsummert, og fem grep denne uka
Opphavsretten blir hos fotografen. Kunden kjøper bruksrett, og den bruksretten er akkurat så vid som avtalen sier. Er det folk på bildet, trenger du i tillegg samtykke, og personvernreglene gjelder uansett.
- Skriv avtalen før fotograferingen, med de fem spørsmålene.
- Hent inn samtykke skriftlig fra alle som kan gjenkjennes, med formålet nevnt.
- Lag en rutine for å fjerne bilder når noen slutter eller ber om det.
- Sjekk lisensen på byråbilder før de brukes i logo, annonser eller trykk.
- Slutt å hente bilder fra nettet. Bruk egne, kjøpte eller lisensierte.
Det tar ti minutter og løser nesten alle konflikter som ellers oppstår.
Vanlige spørsmål om bilderettigheter
Eier jeg bildene når jeg har betalt fotografen?+
Nei, ikke automatisk. Du får en bruksrett til det avtalte formålet. Opphavsretten blir hos fotografen med mindre den uttrykkelig overdras, og åndsverkloven paragraf 67 slår fast at en overdragelse ikke gir mer enn det som er avtalt. Vil du eie bildene fullt ut, må det stå i avtalen.
Hvor lenge er et fotografi beskyttet av opphavsrett?+
Et fotografisk verk med verkshøyde er vernet i opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av dødsåret. Et vanlig fotografisk bilde er vernet i fotografens levetid og 15 år etter utløpet av dødsåret, men likevel minst 50 år fra året bildet ble laget. Bilder med ukjent fotograf er vernet i 50 år.
Kan jeg bruke et bilde jeg fant på Google i markedsføring?+
Nei, ikke uten tillatelse fra rettighetshaveren. Vernet gjelder selv om bildet er lett tilgjengelig. Bruk egne bilder, kjøp en lisens fra et bildebyrå som dekker formålet, eller be fotografen om lov skriftlig.
Må jeg ha samtykke fra alle som er på bildet?+
Ja, som hovedregel, når personen kan gjenkjennes. Åndsverkloven paragraf 104 krever samtykke fra den avbildede, og unntakene dekker sjelden markedsføring. Datatilsynet krever at samtykket hentes inn før bildet deles, og at det er frivillig, spesifikt og informert.
Hva gjelder for bilder av ansatte på nettsiden?+
Datatilsynet sier arbeidsgiveren som regel må hente inn samtykke fra de ansatte før portrettbilder publiseres på internett eller intranett. Situasjonsbilder fra arrangementer kan legges på intranettet uten samtykke, men arbeidsgiveren må fjerne bilder når en ansatt ber om det. Avklar hva som skjer når noen slutter.
Hvem må samtykke når det er barn på bildet?+
Foreldre eller foresatte gir samtykke på vegne av barnet, og barnets eget syn skal tillegges vekt etter alder og modenhet. Datatilsynet sier at barnet alltid bør spørres først, at et nei skal respekteres, og at barn fra 13 år skal involveres når samtykkeskjema underskrives.
Kan fotografen bruke bildene mine i egen portefølje?+
Det avhenger av avtalen. Uten avtale om enerett beholder fotografen retten til å vise egne bilder, men personene på bildet må uansett ha samtykket til den bruken. Avklar det som eget punkt i avtalen.
Må jeg kreditere fotografen?+
Ja, åndsverkloven paragraf 5 gir opphaveren krav på å bli navngitt slik god skikk tilsier, så lenge det er praktisk mulig. Hva som er god skikk, varierer mellom kanaler. Avtal hvordan krediteringen skal gjøres på nettsiden, i sosiale medier og på trykk.
Hva gjør jeg hvis vi allerede har brukt et bilde uten rett?+
Ta bildet ned, og kontakt rettighetshaveren for å avtale betaling for bruken som har skjedd. Det koster som regel mindre enn et krav i etterkant. En times rådgivning er billigere enn å trekke en kampanje.
Vil du ha bildene og avtalen i orden?
Trenger du en fotograf som leverer avtalen sammen med bildene, eller hjelp til å rydde i rettighetene til bildene dere allerede bruker? Legg ut oppdraget gratis på Opplink og få tilbud fra fotografer og rådgivere.
Kilder
- Åndsverkloven på Lovdata: § 5 om navngivelse, § 11 om vernetid, § 67 om overdragelse og § 104 om retten til eget bilde https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-40
- Åndsverkloven § 23: fotografisk bilde er vernet i fotografens levetid og 15 år etter dødsåret, minst 50 år; ukjent fotograf 50 år https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§23
- Åndsverkloven § 104: samtykke fra den avbildede før bildet vises offentlig, unntakene, og vern i 15 år etter dødsåret https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§104
- Datatilsynet om bilder på nett: samtykke skal hentes inn før deling, portrettbilde kontra situasjonsbilde https://www.datatilsynet.no/personvern-pa-ulike-omrader/internett-og-apper/bilder-pa-nett/
- Datatilsynet om krav til gyldig samtykke: frivillig, spesifikt og informert, og kan trekkes tilbake https://www.datatilsynet.no/rettigheter-og-plikter/virksomhetenes-plikter/om-behandlingsgrunnlag/samtykke/
- Datatilsynet om bilder av ansatte på nett: samtykke til portrettbilder, intranett-unntak for situasjonsbilder, plikt til å fjerne https://www.datatilsynet.no/personvern-pa-ulike-omrader/personvern-pa-arbeidsplassen/bilder-ansatte_nett/
- Datatilsynet om bilder av barn: foresatte samtykker, barnet skal spørres, og fra 13 år skal barnet involveres https://www.datatilsynet.no/personvern-pa-ulike-omrader/skole-barn-unge/bilder-av-barn-pa-nett/sett-deg-inn-i-reglene/