Sikkerhetskopi for små bedrifter: 3-2-1-regelen i praksis

Dette er den dyreste misforståelsen på hele feltet. Tjenester som synkroniserer filene dine til skyen speiler endringer, og det gjelder også de endringene du ikke ønsket.

Sletter du en mappe, blir den slettet overalt. Krypterer et løsepengevirus filene, blir de krypterte versjonene synkronisert opp innen sekunder. Overskriver noen et regneark med tull, forsvinner innholdet i alle kopiene.

En ekte sikkerhetskopi er en versjon i tid som du kan gå tilbake til, og som ikke endres av det som skjer med originalen. Skytjenestene har papirkurv og versjonshistorikk, og de hjelper ved små uhell. Men vinduene er kortere enn folk tror, og de er ikke laget for et angrep som oppdages tre uker etter at det startet. Tallene under er hentet fra Microsoft og Google sin egen dokumentasjon.

Test selv: slett en uviktig testfil i skymappa, tøm papirkurven, og finn ut hvor du henter den tilbake fra og hvor lenge du har på deg. Klarer du ikke å svare på under fem minutter, har du ikke kontroll på den eneste kopien mange bedrifter faktisk har.

Moderne løsepengevirus leter aktivt etter sikkerhetskopier og sletter dem før de krypterer resten. Angriperen har gjerne hatt tilgang i dager eller uker først. Derfor må minst én kopi være utenfor rekkevidde for en som har fått administratortilgang i nettverket ditt.

• Uforanderlig lagring (immutable eller WORM): kopien kan ikke endres eller slettes i en bestemt periode, heller ikke av en administrator. De fleste skylagringstjenester og NAS-produkter kan slås på for dette.
• Frakoblet kopi: en disk som fysisk kobles fra etter kopiering, som SSD-en i historien over. NSM kaller det offline-sikkerhetskopi som ikke kan nås via nettverket.
• Separate tilganger: backup-systemet skal ikke bruke de samme kontoene som resten av nettverket, og bør ha egen tofaktorpålogging. Se også artikkelen om cybersikkerhet for tiltakene rundt.

En sikkerhetskopi som en angriper med domeneadministrator-tilgang kan slette, er ikke en sikkerhetskopi. Det er en fil.

Test selv: logg inn som den mest privilegerte brukeren dere har, og prøv å slette den nyeste sikkerhetskopien. Går det, går det for angriperen også. Slå på uforanderlighet eller koble fra.

Mange sikkerhetskopierer filserveren og glemmer resten. Gå gjennom lista:

• Filer og dokumenter, inkludert det som bare ligger på laptopene.
• E-post, også når den ligger i en skytjeneste (se fristene over).
• Regnskap og lønn, inkludert bilag.
• Nettsted og database. Databasen er som regel det viktige, ikke bildefilene.
• Kundesystem (CRM), booking og prosjektsystem. Be leverandøren om eksport hvis det ikke finnes backup-funksjon.
• Konfigurasjon: brannmur, servere, oppsett som tok dager å få riktig. NSM nevner dette eget i tiltak 2.9.2.
• Sertifikater, lisensnøkler og tilganger, oppbevart et sted du kommer til når alt annet er nede.

Skytjenester har delt ansvar. Leverandøren sikrer infrastrukturen og at tjenesten er oppe. Dine data er som regel ditt ansvar, og gjenopprettingsvinduet er begrenset til dagene du så i tabellen over. Sjekk hva avtalen faktisk dekker før du regner skyen som kopi nummer to.

Test selv: sett et kryss ved alt i lista som er med i dagens backup. De fleste finner to eller tre punkter uten kryss, oftest e-post og databasen.

Sikkerhetskopier inneholder personopplysninger, og reglene følger med. Kopiene skal være tilstrekkelig sikret, som regel med kryptering, og du bør ha en bevisst oppbevaringstid i stedet for å ta vare på alt for alltid.

Lagrer du kopier hos en leverandør, er leverandøren databehandler, og da skal det foreligge en databehandleravtale. Datatilsynet lister hva avtalen må inneholde. Sjekk også hvor dataene fysisk lagres.

Ved sletting av personopplysninger må du ha en plan for hvordan det håndteres i backup. En rimelig tilnærming er at kopiene rulleres ut innenfor en definert oppbevaringstid, og at det står i rutinen.