Typografi for merkevaren: slik velger du skrifttyper

Én skrift til overskrifter og én til brødtekst er nok. Flere enn to gjør uttrykket rotete og siden tregere. Mange klarer seg fint med én skriftfamilie i ulike vekter: tynn, vanlig, fet. Da får du kontrast uten konflikt, og bare én fil å laste. Google Fonts sier det selv i dokumentasjonen: de fleste sider trenger ikke mange skrifter, og mange skrifter gjør siden treg å laste.

Test selv: skriv bedriftsnavnet og én setning i overskriftsskriften, og fem linjer i brødtekstskriften. Ser det ut som én avsender? Da har du valgt riktig par.

Brødteksten skal være behagelig å lese i lengre tekster, også på mobil. Velg en skrift med åpne, tydelige bokstavformer, og unngå tynne, dekorative skrifter til lange avsnitt. Nielsen Norman Group anbefaler en rimelig stor standardstørrelse, en ren skrift, og å la brukeren endre størrelsen.

Størrelsen har forskning bak seg. Legge og Bigelow gikk i 2011 gjennom synsforskning og typografi og fant at området der folk leser i full hastighet spenner over en faktor ti i vinkelstørrelse, fra rundt 0,2 til 2 grader målt på x-høyden (høyden på en liten x). På vanlig leseavstand, 40 cm, svarer det til x-høyder fra 1,4 mm (4 punkt) til 14 mm (40 punkt). Skriftstørrelsene i bøker og aviser gjennom historien ligger innenfor dette området. Det forteller deg to ting: det finnes et gulv, og en skrift med liten x-høyde må settes større enn en med stor for å lese like godt. WCAG 2.2 krever i tillegg at tekst kan forstørres til 200 prosent uten at innhold eller funksjon går tapt (1.4.4).

Test selv: zoom nettsiden til 200 prosent i nettleseren. Forsvinner tekst bak noe, eller bryter linjer på feil sted? Da er det oppsettet, ikke leseren, som må justeres.

Bruk størrelse og vekt til å vise hva som er viktigst: store, tydelige overskrifter og rolig brødtekst. Da skjønner leseren strukturen på et blikk, og skanner seg fram til det hen leter etter. Tre nivåer holder for nesten alt: overskrift, mellomtittel, brødtekst.

En praktisk grense å kjenne: WCAG regner tekst som «stor» fra 18 punkt, eller 14 punkt i fet. Stor tekst har lempeligere kontrastkrav (3:1 mot 4,5:1), så overskrifter tåler en litt lysere farge enn brødteksten.

Test selv: les siden din med øynene på skrå, så teksten blir uskarp. Ser du fortsatt hvor overskriftene er og hva som hører sammen? Hvis alt blir én grå flate, mangler hierarkiet.

De to hovedfamiliene har hvert sitt uttrykk, og valget sier noe om merkevaren:

• Serif (skrifter med små «føtter», som Times og Georgia) oppleves ofte som tradisjonelle, tillitvekkende og seriøse. Vanlig i jus, finans og redaksjonelt innhold.
• Sans-serif (uten føtter, som Helvetica, Arial og Inter) virker moderne, rene og enkle. Vanlig i teknologi og på de fleste nettsider.

Den gamle regelen om at serif ikke fungerer på skjerm, gjelder ikke lenger. Nielsen Norman Group skriver at serif er helt greit på moderne skjermer, og at det du skal unngå til brødtekst, er skrifter med merkelige former, som håndskrift- og gotiske skrifter. En trygg løsning er en sans-serif til brødtekst og enten en markant sans-serif eller en serif til overskrifter.

Test selv: sett samme avsnitt i en serif og en sans-serif på telefonen og les begge høyt. Den du snubler minst i, er brødtekstskriften din.

Skal du bruke to skrifter, velg to som er tydelig forskjellige, men som likevel harmonerer. Et klassisk grep er å pare en serif-overskrift med en sans-serif-brødtekst, eller omvendt. Da får du kontrast uten at det skurrer.

• Kontrast, ikke konflikt: to skrifter som er nesten like, ser ut som en feil. Gjør forskjellen tydelig.
• Én bærer, én støtte: la den ene dominere (brødtekst) og den andre få rollen som aksent (overskrifter).
• Lik x-høyde: to skrifter med omtrent lik høyde på de små bokstavene ser ut som om de hører sammen, selv om formene er ulike.
• Test i praksis: skriv en ekte overskrift og et ekte avsnitt, og se dem sammen på skjerm og papir.

Test selv: lag et A4-ark med overskrift og to avsnitt i parene du vurderer, heng dem opp og se dem fra to meter. Paret som fortsatt ser ut som én avsender, vinner.

Ikke alle skrifter er gratis å bruke kommersielt, og en lisens kjøpt til trykk dekker ikke alltid nett. Vil du være på trygg grunn, er Google Fonts et stort bibliotek av åpne skrifter. De fleste er utgitt under SIL Open Font License 1.1, noen under Apache 2 og Ubuntu-skriftene under Ubuntu Font License. Alle kan lastes ned og legges på egen server.

SIL Open Font License gir tillatelse til å bruke, kopiere, bygge inn, endre og redistribuere skriften, også i kommersielle produkter. Lisensens FAQ sier uttrykkelig at du kan bruke skriftene til alt designarbeid: logoer, plakater, visittkort, brevark og skilt. Den ene begrensningen er at skriften ikke kan selges alene. Betalte skrifter gir flere valg, men sjekk lisensen for kommersiell bruk, nettbruk og logo hver for seg.

Test selv: finn ut hvilken lisens skriften i logoen deres har. Vet ingen svaret, er det et spørsmål til designeren som lagde den, før noen andre stiller det.