Slik lager du en innholdsplan for sosiale medier som faktisk holder

Før du bestemmer hvor ofte du skal publisere, må du vite hva innholdet skal utrette. De fleste virksomheter har ett av tre hovedmål: bli kjent for nye folk, bygge tillit hos dem som allerede kjenner deg, eller utløse en konkret handling som en henvendelse eller et kjøp.

Målet avgjør alt det andre. Skal du bli kjent, teller rekkevidde og deling mest. Skal du bygge tillit, teller dybde og gjentakelse. Skal du utløse handling, teller klikk og henvendelser – og da må innholdet faktisk be om noe.

Velg ett hovedmål per kvartal. Prøver du å oppnå alt samtidig, blir innholdet uklart.

En innholdssøyle er et tema du kommer tilbake til igjen og igjen. Søylene er det som gjør at du slipper å finne på noe nytt hver gang – du velger bare hvilken søyle som står for tur.

For en håndverksbedrift kan søylene være: før/etter-oppdrag, slik gjør vi det (håndverk og metode), folkene i firmaet, og spørsmål vi får ofte. For en rådgiver: kundecase, vanlige feil, verktøy og tips, bak kulissene.

Regelen er enkel: hvis du ikke kan komme på ti innlegg innenfor en søyle, er søylen for smal.

Det er bedre å publisere to ganger i uken i et helt år enn hver dag i tre uker. Algoritmene belønner jevnhet, og publikum bygger vane.

Test deg selv slik: den frekvensen du tror du klarer – halver den. Klarer du mer, er det lett å øke. Å trappe ned føles derimot som å mislykkes, og da er terskelen for å slutte helt lavere.

Et realistisk utgangspunkt for en liten bedrift: to innlegg i uken, pluss stories når det skjer noe naturlig.

Den største tidstyven er ikke selve produksjonen, men omstillingen: å finne fram utstyr, komme i modus, redigere, skrive. Gjør du det én gang i uken for én publisering, betaler du den kostnaden hver gang.

Sett heller av én halv dag i måneden til opptak. Film fem–ti klipp i slengen, ta bildene du trenger, og skriv tekstene i én økt. Da har du innhold på lager, og en travel uke velter ikke planen.

Ha alltid en buffer på to uker. Det er forskjellen mellom en plan som overlever ferie og sykdom, og en som ikke gjør det.

Kalenderen trenger ikke være avansert. Et regneark eller en oppgaveliste holder lenge. For hver publisering noterer du: dato, kanal, søyle, format, budskap, og hva mottakeren skal gjøre etterpå.

Legg inn de faste holdepunktene først – sesonger, kampanjer, høytider, messer og bransjehendelser. Fyll så inn resten med søylene i rullering. Da unngår du at alt blir salg i desember og stillhet i februar.

Bruker du et oppgavesystem, kan du legge hver publisering inn som en egen oppgave med frist og ansvarlig. Da ser hele teamet hva som gjenstår.

Et godt innlegg er ikke oppbrukt etter én publisering. Rekkevidden i sosiale medier er lav per innlegg, og de fleste som følger deg så det aldri.

Én god idé kan bli: en kort video, en bildekarusell med de samme poengene, et sitat som stillbilde, et lengre innlegg med utdyping, og et svar i stories. Fem publiseringer, én idé.

Repubiser det som fungerte. Har et innlegg gått bra, kan du kjøre det igjen om tre–seks måneder med en ny åpning.

Enkelttall fra ett innlegg sier nesten ingenting – variasjonen er for stor. Se på en måned av gangen, og still tre spørsmål: Hvilke tre innlegg gjorde det best? Hva hadde de til felles? Hva kan jeg gjøre mer av?

Juster søylene ut fra svaret. Over tid er det denne enkle sløyfen – produsere, måle, gjøre mer av det som virker – som skiller kontoer som vokser fra kontoer som står stille.

Sett av to timer i dag: skriv ned målet for kvartalet, tre til fem søyler, og de neste åtte publiseringene. Det er en innholdsplan. Resten er justering underveis.

Trenger du hjelp til produksjonen, kan du legge ut et oppdrag og få tilbud fra innholdsprodusenter.